tanker i a-moll

2006-03-29

Kierkegaard

Som de fleste jeg har snakket med det siste året (eller halvannet) vet skriver jeg for tiden en spesialoppgave om Søren Aabye Kierkegaard. I dag kom jeg over et avsnitt som var så fantastisk at jeg bare må sitere det her. Noe så artig er det lenge siden jeg har lest.

Men siger maaskee Speculationen: »dette er populaire og eenfoldige Betragtninger, som Seminarister og Populair-Philosopher kan anstille dem; Speculationen har dermed slet Intet at gjøre.« O, Rædsel at være udelukket Speculationens fornemme Viisdom! Men besynderligt forekommer det mig, at man bestandig taler om Speculationen og Speculationen, som var denne en Mand, eller en Mand var Speculationen. Speculationen gjør Alt, den tvivler om Alt, o. s. v.; Speculanten derimod er bleven for objektiv til at tale om sig selv, han siger derfor ikke, at han tvivler om Alt, men at Speculationen gjør det, og at han siger det om Speculationen, mere siger han ikke - i Tilfælde af privat Søgsmaal. Skulde vi nu ikke være enige om, at være Mennesker! Socrates siger som bekjendt, at naar man antager et Fløitespil, maa man ogsaa antage en Fløitespiller; og altsaa naar man antager en Speculation, maa man ogsaa antage en Speculant eller flere Speculanter. »Altsaa, dyrebare Menneske, Høistærede Hr. Speculant, Dem tør jeg dog nærme mig i subjektiv Tiltale: o, Kjære! hvorledes betragter De Christendommen, ⇒ Er De en Christen eller ikke? Her spørges ikke, om De gaaer videre, men om De er det; det skulde da være, at det at gaae videre for en Speculant i Forhold til Christendommen er at ophøre at være hvad man var, et sandt Kunststykke à la Münchhausen, et Kunststykke som maaske er muligt for Speculation, thi denne uhyre Magt fatter jeg ikke, men dog vel umuligt for Speculanten qua Menneske.

2005-05-26

Bokmeme

hmmm... Jeg fikk en liten utfordring fra berntelernt. Så her kommer en kjede-blogg om min bokhylle.

1) Hvor mange bøker eier du?

I følge biblioteksbasen min har jeg 356 bøker, men jeg har også noen bøker som ikke er registrert der, så jeg tror jeg kommer opp i 370-390 bøker.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?

Den siste boka jeg kjøpte var Kjære Kongen av Paus, for den var på tilbud på ark. Det var et impulsinnkjøp, fordi den som sagt var på tilbud og jeg leste på omslaget at den handla om en teologistudent.

3) Hvilken bok var den siste du leste?

Hmmm... Den siste boka jeg ble ferdig med å lese var Focaults pendel av Umberto Eco, men jeg ble ferdig med Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle på lydbok etter det. I tillegg leser jeg en del bøker for tida, og den jeg leste i sist var Dikt i samling av Tarjei Vesaas, og jeg lytter til Vindens Skygge av Zafón som lydbok for tida.

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Jeg tror aldri jeg har lest en bok flere ganger. Deler av ei bok har jeg nok lest flere ganger, men aldri ei hel bok om igjenn. Eller, når jeg tenker meg om har jeg lest Forkynneren flere ganger. Minst to ganger fra perm til perm (eller det vil si fra kapittel 1 vers 1 - kapittel 12 vers 8)
Fem bøker som betyr mye for meg, og som jeg kunne tenkt meg å lese om igjen:
Forkynneren
Confessiones av Augustin
Frygt og bæven av Kierkegaard
Lillelord av Borgen
Poppulærmusikk fra Vittula av Niemi

Dette er bare et tilfeldig utvalg, jeg burde tatt med Vesaas, Hamsun, Ulven, Platon, Mykle, Adams, Salinger, Eco, Pascal, Grass, etc. Pluss at jeg burde tatt med flere bøker av Kierkegaard
For flere slike lister se på mitt msn-space-ting.

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg

Hmmm.... nå har jo bernt tatt alle de jeg kjenner som er litteratur-interesserte og som jeg vet at blogger, så jeg har desverre ikke noen flere. Det eneste er at jeg godt kunne tenke meg å se hva Line ville skrive på denna tingen her.

2004-09-12

Tanker om tida og eksistensen part II

Vel, først må jeg bare si at jeg har funnet ut at jeg ikke liker den latinlinja i forige posting. Det er noen logiske brister i den, så den er ikke presis, men her kommer forstsettelsen.
Tilbake til boka jeg leste i sommer. Den het "Rasjonalistisk irrasjonalisme" og jeg fikk ut av den at det mest rasjonalistiske er irrasjonalisme. Dette mener jeg har følgende gunn. Når man bruker rasjonalismen for å granske verden finner man ut at verden er for komplisert for fornuften (ratio). Dette kan argumenteres for på flere måter. Hvis man ser på mennesket som bare et avansert dyr, og hjernen bare er en maskin, vil dette føre til (mener jeg) at man må se at hjernen ikke kan forstå verden. Den er jo bare en liten del av verden, og for å kunne forstå verden vil et av de første stega måtte være å forstå hjernen og hvordan den fungerer. Kan en maskin forstå seg sjøl fult ut? "Hvis hjernen vår var så enkel å forstå at vi hadde forstått den ville vi vært så dumme at vi ikke hadde forstått den." (veit ikke hvor jeg har det sitatet fra).
Hvis man ser det teologisk (noe jeg jobber noe med som studerer teologi) finner man ut a mennesket er en skapning, ikke skaperen. Dette innebærer at vi som skapninger ikke har mulighet til å kunne forstå eller kontrollere hele skaperverket som vi er en del av. Hvis vi prøver å gjøre det setter vi oss i Guds sted.
Humanistisk har jeg litt problemer med å komme med en god forklaring, men den kan gå på noe sånn som at man gjør et overgrep mot den annen når man prøver å forstå han/henne. Dessuten er jeg veldig skeptisk til de som mener mennesket (spesielt dets sjel) er noe utenfor den virkeligheten vi lever i, og dermed stort nokk til å forstå virkeligheten/universet.
Dette er tanker jeg har syslet med i lang tid, også før jeg leste essayet av Skjervheim, så det var kjempeartig å lese et essay som bekreftet mine tanker rundt dette, sjøl om jeg er klar over at ikke alle nødvendigvis leser det samme ut av dette essayet.

2004-08-12

Tanker om tida og eksistensen Part I

Jeg leste et meget godt essay av Skjervheim i ferien som het "Rasjonalistisk irrasjonalisme". Når jeg leste dette begynte jeg å tenke litt videre på min dubito ergo scio-setning som jeg vill kalle mine tanker rundt descartes cogito ergo sum.
For å begynne på begynnelsen: I mine unge år (ungdomsskole eller videregående) gjennomlevde jeg hva DesCartes kaller for den radikale tvil. Jeg så at mye av det jeg tok for sikkert viste seg å ikke være så sikkert likevel.
Jeg kom da inn i tvilen om min egen eksistens. Jeg grublet mye, og kom til slutt frem til at jeg tviler, altså er det noe fritt som tviler på om det er fritt. Ut fra dette fant jeg ut at dette noe er hva jeg kan kalle min bevisthet eller subjekt eller mitt "jeg".
Men når jeg hadde funnet ut dette så jeg umiddelbart at nå tvilte jeg ikke på om jeg finnes lengre, altså kunne dette være minner som bare var planta inn i hukommelsen min, så jeg kunne ikke være sikker på at det var noe fritt tenkende, men kanskje det bare var styrt, og derfor ikke kunne kalles et subjekt (etter mine tanker om at et subjekt måtte tenke fritt). Når jeg så dette begynte jeg atter å tvile på at jeg finnes, noe som gjorde at jeg kunne bruke den første av de to tankerekkene til å se at jeg jo måtte finnes.
Jeg fant fort ut at slik kunne jeg ikke fortsette resten av livet mitt, med i det ene øyeblikk å tvile totalt på min egen eksistens for så i neste å være sikker på min egen eksistens. Derfor fant jeg ut at jeg må leve med hele denna tankerekka og prøve å komme meg videre.
De siste åra har han jeg deler leilighet med lært seg latin, og derfor har jeg formulert denne løsninga mi litt mer presist på latin: Dubito (jeg tviler) ergo sum (jeg er), sum ergo scio (jeg vet), scio ergo non dubito, non dubito ergo non sum, non sum ergo non scio, non scio ergo dubito, et cetera ad inifinitum (og så videre i det uendelige). I kortform: dubito ergo scio.
Stay tuned for the exciting following where we see what Skjervheim has to do with all this bullshit.

Skolestart

Jaja, nå har jeg starta på skolen igjenn, noe som er litt varmt (29° i skyggen). Jeg skal ta noen artige fag som Bibelfag, Metode (skal skrive oppgave i hele vår) og et tverrfaglig emne om et eller anna. I tillegg skal jeg ha litt praksis i en eller annen institusjon (sykehus, fengsel eller lignende). Jeg begynte allerede i dag med to timer lukkas. I tillegg hadde jeg fire timer termvakt, og det ser ut som om jeg ikke blir arbeidsløs detta året heller, fremdeles er det mange som ikke kan opp og ned på en data, og systemet på skolen feiler litt i ny og ne.

Fyrste postinga mi

Detta vert den fyrste postinga mi. Difor trur eg at eg gjer ho på nynorsk, detta underbare målføret som ligg nærare mitt talemål enn det halvdanske bokmålet. Slik! No ser alle at eg vågar ha upopulære meiningar. Ingen andre eg kjenner (unntatt kanskje systera mi) meiner nemmeleg at nynorsk er vel so vakkert som bokmål (han eg delar bustad med er medlem av riksmålsforbundet). Men no må eg slutta å skrive slik dårleg nynorsk og heller sette i gang å poste.